Mattradisjoner i Gudbrandsdalen

Mattradisjoner er en viktig del av kulturarven vår. Som for mange generasjoner tidligere er flere av gårdene og bedrifter i matbransjen opptatt av det som vokser og dyrker gjerne egne grønnsaker, har urtehage, bær og frukt. Dette gjør at de kan servere gjestene mat direkte fra egen hage, til både middag og dessert, i tillegg til hjemmelaget syltetøy og drikke. Mange jakter maten du får servert i fjelllområdene rett utenfor døra, eller fisker den i nærmeste fjellvann.

Rømmegrøt

Rømmegrøt er en matrett med lange tradisjoner i Norge. Den ble ofte brukt som dugurdsmat for arbeidsfolket og som festmåltid. Rømmegrøt er en grøt der rømme er basisingrediens. Andre viktige ingredienser er melk og hvetemel. I dag brukes den i mange sammenhenger, både hverdagskost, da alene, eller som festmåltid med spekemat til.

Vafler med rømme

Nordmenn elsker vafler, og vafler er vanlig å servere til kaffen. De aller fleste små kafeer i Norge som tilbyr kaffe og kaker, har vafler på menyen. Vaffel er et bakverk som lages av egg, mel, melk og eventuelt fløte eller rømme. Vafler stekes i et vaffeljern, og er som oftest hjerteformet. 

Vafler serveres med forskjellig tilbehør, som syltetøy, rømme (gjerne kombinert med syltetøy) smør, brunost og strøsukker. Vaflene settes gjerne fram slik at hver enkelt velger tilbehør etter smak. Noen serverer også vaflene som en ferdig dessert med piska krem og syltetøy. 

Brunost

Brunost har en sentral plass i norsk mattradisjon og er nordmenns yndlingspålegg og nasjonale stolthet. I tillegg er den nærmest enestående for Norge. Brunost er en felles betegnelse på ost laget av myse med tilsetning av ku- eller geitemelk. Når man skal lage brunost skilles ostestoffet fra mysen i melka. Av mysen lager vi brunost, og av ostestoffet lager man gulost.

Gudbrandsdalsost er den mest kjente typen brunost, og er en klassiker på alle norske frokostbord. 

Denne osten har ei historie som går tilbake til sommeren 1863 på Solbråsetra i Gudbrandsdalen. Da gjorde den unge seterbudeia Anne Hov noe som etter datidens skikk ble sett på som ren sløsing - hun helte fløte i mysa - noe som ble begynnelsen på utviklingen av Gudbrandsdalsosten!

Setertradisjonene lever den dag i dag videre på Solbråsetra ved Gålåvatnet, og her kan besøkende oppleve historia på nært hold. Dersom du tar turen til setra på Gålå en sommerdag, kan du fremdeles møte budeia og få smake på nykokt Gudbrandsdalsost.

Tradisjonsrike lokale supperetter 

Kål var tidligere det beste middagsmåltidet i Gudbrandsdalen; en suppe kokt på kjøtt og flesk med byggryn, etter hvert også poteter og erter. Det var sjelden"kål" i den retten som kalles kål. Retten hadde gjerne faste dager og folk så fram til disse dagene. 

Om høsten, når de hadde fersk kjøtt etter slakting, kokte de sø (sodd). Det var populær mat, hvor grynet var byttet ut med poteter. Disse rettene var den gangen et høydepunkt for mange, men forbindes i dag som vanlig hverdagsmat. 

Kjøtt -og fiskeretter

Tradisjonsrike retter med råvarer fra skogen og fjellet serveres på mange av Into Norway’s» spisesteder. På menyen er det retter av lam, elg, rein og fjellfisk. Saus blir lagd av skikkelig kraft, og grønnsaker og poteter er egendyrka eller fra lokale leverandører. Desserter er ofte basert på frukt og bær fra egen hage eller håndplukket i skogen eller på fjellet. 

Ørret med rømmesaus og elgkarbonader er typiske lokale hovedretter med «tilslørte bondepiker» til dessert. Se oppskrift på disse rettene.