Historien bak Ibsens Peer Gynt

Henrik Ibsens "Peer Gynt" er ikke bare et eventyr. Det er en refleksjon over sin tid, så vel som et dikt om norsk kultur, natur, og en lokal historieforteller. Det dramatiske diktet "Peer Gynt" beveger seg mellom en reflekterende virkelighet og et eventyr med troll og mystiske skapninger. Kjernen i historien er allikevel ikke bare et eventyr. Det handler om noe dypere og mer universalt som alle kan relatere seg til, uansett hvor i verden man kommer fra; det handler om "selvet". Hva betyr det å være "deg selv"? Hvem, eller hva, er du?

Peer Gynt på Gålå kan du oppleve hvert år, første uken i august. 

En nasjon i endring

1860-tallet var like turbulent som vår egen tid. Den industrielle revolusjonen ga både velstand og fattigdom. Nye byer vokste frem og gamle byer ble større og tettere befolket. Det var en stor utvandring til Nord Amerika fra de fattige delene av Europa, og også fra Norge. Samtidig spredte både sosialismen og nasjonalismen seg gjennom samfunnet.

Norsk kultur var påvirket av nasjonalromantikken tidlig på 1900-tallet, og var preget av en ny interesse for norsk folkekultur som nå ble brukt for å bygge nasjonen. Diktere, malere og komponister laget kunst inspirert av folkeeventyr, folkemusikk og myter. Alt dette påvirket hvordan Ibsen skrev sin litteratur fra 1860 tallet.

Ibsens inspirasjonsreise

Ibsen søkte om et stipend for å samle inn myter og folkeeventyr i 1862, og heldigvis fikk han innvilget søknaden. Han ville reise til vestkysten av Norge, hvor han mente det var mange ukjente folkeeventyr. Inspirasjonsreisen gikk gjennom Gudbrandsdalen og videre over Sognefjell. Antagelig var det på reisen gjennom Gudbrandsdalen at Ibsen ble fortalt historier og segn om den lokale Per Gynt fra Vinstra. Etter reisen gjennom Norge skrev Ibsen til sin forlegger i Danmark:

"Hvis det kan interessere Dem at vide, saa er Peer Gynt en virkelig Person, der har levet i Gudbrandsdalen, rimeligvis i Slutningen af forrige eller i Begyndelsen af dette Aarhundrede. Hans Navn er endnu godt kjendt blandt Almuen deroppe"  - Henrik Ibsen i et brev til sin forlegger 18 august 1867.

Frustrasjon og inspirasjon

Det tok litt tid før Ibsen skrev Peer Gynt. Etter sine reiser i Norge var hans første suksess "Kongs-Emnerne" i 1864, og senere "Brand" i 1866. Med "Brand" ønsket Ibsen å kritisere måten Norge hadde håndtert en krig mellom Danmark og Tyskland. Han mente at Norge ikke hjalp Danmark, og at dette var et svik for Skandinavia. Ibsen karakteriserte nordmennene som selvtilfredse og halvhjertede, og ønsket å vise at det å fortelle sannheten og å ha personlig integritet var de høyeste idealer. Selv om Ibsen mente "Brand" som en kritikk, ble hovedpersonen i historien en rollemodell for mange i Norge; de ønsket å være stolte, med viljestyrke og sterk personlighet.

Måten Ibsen så på det norske folk formet også måten han skrev "Peer Gynt" på i 1867. Igjen ønsket han å vise at en selvgod, arrogant, selvsentrert figur ikke skal idealiseres. Men, det kan også her sies at de fleste ser på stykket som underholdning, og ikke som en krass kritikk til seg selv.

En hyllest i Peer Gynts rike

Peer Gynt-stemnet finner sted i Peer Gynts fødested, der hvor historiene om den historiske Per Gynt stammer fra. Stemnet er en feiring av den lokale Per Gynt, og Ibsens verdenskjente drama "Peer Gynt".