Typisk norsk

Nordmenn har alltid levd i harmoni med naturen, noe som har satt seg i den norske folkesjela. Et klima med kalde vintre og våte somre i et spektakulært landskap, har dannet grunnlaget for nordmenns oppførsel, vaner og interesser i et land hvor mange liker å være aktive og tilbringe tid utendørs.

Friluftsliv

Friluftsliv er et norsk begrep som beskriver det å oppholde seg utendørs, være aktiv og bruke naturen som et oppholdsrom/sted. Fotturer/vandring, sykling, fiske, plukke bær og sopp, tenne bål, bestige fjelltopp, sove i telt er eksempler på naturaktiviteter de fleste nordmenn gjør en eller flere ganger i løpet av livet. Mange nordmenn er også hobby-jegere. Jakt på elg, hjort, rådyr og villrein krever en fellingstillatelse som spesifiserer hvilke dyr du kan skyte i et gitt område. For å jakte må man ha avlagt jegerprøve.

At «nordmenn er født med ski på beina» er et kjent begrep i Norge, og de fleste norske barn lærer å gå på ski av sine foreldre, i barnehagen eller skolen. Både langrenn og alpint er typiske fritidsaktiviteter for både voksne og barn om vinteren. I Lillehammer regionen, som har snørike vintre med forholdsvis stabilt klima, er skiaktiviteter veldig vanlig. I de større byene og vest i Norge, hvor det ofte er mindre snø, er ikke disse vinteraktivitetene like vanlig for alle.

I Norge er friluftsliv en viktig del av folks liv. Allemannsretten, som gir alle lov til å ferdes og oppholde seg i utmarka i Norge, gir nordmenn svært gode muligheter for å utøve friluftsliv. Allemannsretten er et gratis fellesgode og en del av norsk kulturarv. Den gir deg rett til å bruke utmarka, uavhengig av hvem som er grunneier.

Hytteliv

Mange nordmenn eier eller har tilgang til hytte enten på fjellet eller ved kysten. Nordmenn reiser ofte på hytta i helger og i skoleferier, i hovedsak for å utøve friluftsliv og for å koble av fra hverdagens stress og plikter. Her finner man ro og inspirasjon i pakt med naturen. For noen tiår tilbake var hyttene ofte enkle uten innlagt vann og strøm, men i dag har mange hytter tilsvarende lik standard som et bolighus med både dusj, oppvaskmaskin og TV.

For mange nordmenn er hytta deres andre hjem hvor man tilbringer mye tid. Mange nordmenn har en hyttedrøm, og mange hytter går i arv fra generasjon til generasjon. Hytta er ofte et samlingssted for storfamilien hvor flere generasjoner og søsken møtes i ferier.

Matpakke

En annen typisk norsk tradisjon er matpakke og termos. Matpakke er ferdig tilberedt mat som er pakket inn og tatt med ut av hjemmet. En typisk norsk matpakke består ofte av ferdigsmurte 
brødskiver med pålegg. Når nordmenn er ute på tur har man som oftest medbragt matpakke og termos med kakao eller kaffe. For nordmenn er det også vanlig å ha ferdigsmurt matpakke med på jobb til lunsjmat, og i den norske skolen er det vanlig at barn tar med seg matpakke hjemmefra, som blir kalt skolemat eller niste.

Mange fjellstuer med gode muligheter for vandring tilbyr ofte smøring av matpakke som gjester kan ta med i sekken på tur.

Lynne og levesett

Med bakgrunn i et kaldt klima og det at nordmenn bor i utfordrende naturgitte omgivelser, har preget lynne og levesett. En del nordmenn kan virke reserverte og kalde i møte med nye mennesker. Mange nordmenn er oppvokst og bor på små tettsteder eller landsbyer hvor man ikke er vant til store sosiale fellesskap. De fleste nordmenn er imidlertid både hjertelig og varme når man først har blitt kjent med de, og formidler med glede lokal historie, tradisjoner og kultur.

Kjernefamilien står sentralt i det norske samfunn, og det er ikke så vanlig at flere generasjoner bor i samme husstand. Nordmenn er et stolt folkeslag hvor nasjonalromantikken står sterkt, og man er stolte av sin forholdsvis korte historie fra vikingene som erobret verden, til i dag å være et av verdens mest velstående land.

Demokratiet står sterkt og preger det norske samfunnet. Nasjonaldagen 17. mai feires som en folkefest med barna i fokus. Alle norske skolebarn går i tog til korpsmusikk, og både barn og voksne pynter seg med den norske festdrakten «bunad» (for de som har det) eller andre fine klær.

Bunad

Bunad er nordmenns festdrakt utviklet og inspirert av norske folkedrakter, dvs. tradisjonelle klesplagg brukt av bondebefolkningen i deler av Norge på 17–1800-tallet.

I snart 150 år har nordmenn brukt bunad i ulike anledninger og til ulike formål. Den allmenne og folkelige bruken av bunad i Norge er enestående i europeisk sammenheng. Mens man i andre land først og fremst brukar bunader i sammenheng med folkedans, er bunad i Norge et festplagg som blir brukt av folk flest, unge og gamle. I dag er bunadsbruken mer populær enn noensinne, og det finnes rundt 450 drakter og plagg som går under navnet bunad, ei samling som er svært rik og mangfoldig.