Kulturhuset Banken

Om

Vi trenger alle en scene – eller en ramme om våre opplevelser. En slik ramme er det vi gjerne vil fortelle om. Vi kaller det gjerne et kulturhus. Et kulturhus for byen Lillehammer. Eller et veksthus. Et veksthus for Oppland fylkes kulturliv og kulturopplevelser. Og vi kaller det en kulturarena – en nasjonal kulturarena.

Kulturhuset Banken har alle elementer som skal til for å gjøre et arrangement til en personlig opplevelse for den som deltar. Som aktør eller som tilhører.

Ingen vil forbli upåvirket av det monumentale byggverket, som innvendig er smykket med kunst både fra århundreskiftet og fra våre dager.

Huset, som sto ferdig i 1895, ble i forbindelse med OL pusset opp og fremstår som byens stolthet. Dette både som en arena for kulturelle aktiviteter og opplevelser samt for møter, konferanser, selskaper og representasjon.

Kulturhuset Banken er også et tilbud til deg. Byggets forskjellige saler og rom innbyr til aktivitet både på dag- og kveldstid. Året rundt.

Fortiden og fremtiden
Året var 1895. Byen hadde tre landemerker: Kirken, middelskolen – og Banken. I to år hadde byggingen av Lillehammer Sparebanks kombinerte bank- og festlokale pågått. «Opplandenes seværdigste bygværk», var samtidens dom. Ove Ekman, en av datidens toneangivende arkitekter hadde hentet inspirasjon, ja til og med stjålet idéer, fra mange stilepoker. Historisk sett er det ingen ringere enn Michelangelo som har stått fadder til bygget, skrev museumslektor Ole Rønning Johannesen i 1970 i en artikkel der han beskrev eksteriøret. Innvendig fikk dekorasjonsmaler Wilhelm von Krogh prege bygget, blant annet med utsøkte takmalerier i Festsalen.


Allsidig hus

Huset ble virkelig byens kulturelle sentrum, ikke minst byens feststue. Her ble arrangert ball, her ble deklamert poesi. Her ble spilt revy og arrangert innendørs idrettskonkurranser.

I 1964 overtok kommunen lokalene, og benyttet deler av dem til administrasjonskontorer. Men årene tæret, selv om huset i det store og hele bar preg av kvalitetsarbeid. Nye brannforskrifter gjorde at den flotte festsalen ikke lenger kunne benyttes.

Så kom ideene og planene for en restaurering. Bare pengene manglet. Flere initiativ og innsamlingsaksjoner til tross – bygget ble for dyrt å sette i stand. Inntil ideene om OL kom, og inntil planene for OL kom. I disse fikk Banken status som kulturbygg.

Rehabilitering
I november 1990 startet en omfattende restaurering og ombygging. Budsjettet for dette var 18 millioner kroner. Av dette kom 11 millioner fra OL-budsjettet. Som motpost har OL-systemet førsterett til å benytte lokalene i kultur- og til representasjon fram til og med Lekene.

De resterende midlene kom fra Lillehammer Kommune, som står som eier, og som har driftsansvar for huset. Årsskiftet 1991/1992 markerte slutten på ombyggingsperioden.

Banken i dag
Siden oppstart 31. desember 1991 har det vært stor og variert bruk av huset. Banken har befestet seg som byens «gode, gamle kulturbygg». Huset er et senter for kulturell aktivitet og opplevelse for oss som bor i og ved byen, og en nasjonal arena samt for regionens festivaler.

Huset er også åpent for leietakere av mange slag. De forskjellige saler og rom innbyr til mange former for bruk. Festsalen egner seg for musikk- eller teateroppsetninger, til konferanser, festmiddager og ball. De tilstøtende rommene kan romme møter, vise- og lyrikkaftener eller private selskaper, her kan arrangeres utstillinger eller mindre oppsetninger, som kabareter eller kammerkonserter. Bare byggets og rommenes størrelser setter begrensninger på bruk – ellers er allsidigheten uten grenser.

- Under OL
Kulturhuset Banken ble «nasjonalkjendis» under OL 1994 som arena for NRKs daglige kveldssending «Vindu mot Lillehammer» med Halvard Flatland som programleder. Husets varierte og rikholdige historie ble tilføyet mange gode kapitler under disse fantastiske dagene.

Huset ble også benyttet i forkant av OL, så vel til presentasjon av det førolympiske kulturprogram som til representasjon og OL-konferanser.

- Og framover

Nyttige erfaringer er gjort siden virksomheten i huset kom i gang ved årsskiftet 91/92. Vi kjenner husets fortrinn – og begrensninger. Hustes hovedoppgave er også for tramtiden å være et sted for kulturell utfoldelse, utvikling og opplevelse. Samtidig vet vi at huset gir en profesjonell og særdeles vakker ramme for konferanser, møter og selskaper og vil kunne disponeres til dette. Alle er dermed invitert til å bli med og skrive husets historie!

KUNSTEN

Kulturhuset Banken er en arkitektonisk perle, rehabilitert med nennsomhet og sans for kvalitet. Våre dagers tekniske fasiliteter er mesterlig tilpasset byggets interiør.

Takmaleriene i Festsalen, som ble malt 10 år etter husets ferdigstillelse og som er signert den kjente teatermaler Wilhelm von Krogh, bidrar også sterkt til å gi besøkende en kunstopplevelse.

Rudolph Thygesen var i 1924 ferdig med en betydelig utsmykningsoppgave i Victoria hotell. De åtte store maleriene ble plassert i rommet som fikk navnet Thygesensalen, der det utspant seg en rik kulturell virksomhet. Maleriene har vært på mange hender, og ble gitt til Banken av Ringnes-konsernet. Syv store malerier med motiver fra norsk folkediktning er innfelt i veggene i Holbøsalen i Banken. Salen har fått sitt navn etter Kristen Holbø, som også var en av de betydelige Lillehammer-malerne. Maleriene som opprinnelig var å finne i Lundegården, er skjenket Banken av familien Lunde, og en nå møysommelig restaurert.

Den moderne utsmykningen møter vi allerede i trapperommet. Til dette rommet har glassblåser Ulla Mari Brantenberg laget en lysekrone. Ornamenteringen i ytre vinduskant er signert Finn Lande Andersen. Det henger også tegninger av 25 personer som har gjort seg bemerket i Bankens historie. Det er kunstnerne Reidun Tordhol, Geir Kleppan, Jan Erik Altern og Kristin Søhoel som har tegnet portrettene.

SALER

Festsalen

Kombinasjonen av en klassisk festsal i kombinasjon med en fullt utbygget scene. Med sine takmalerier, sine søyler og gipsrosetter gir Festsalen en spesiell ramme for store arrangement, slik som teateroppsetninger, konserter, ball, konferanser etc. De 220 høyryggede stolene i flammebjørk er spesielt designet og produsert for salen. Det samme gjelder møbelstoffet på stolene. Salen har eik parkettgulv. Galleriet er gjenskapt, men kan ikke benyttes som publikumsgalleri uten spesiell tillatelse. Salen har blendingsgardiner.

Scenen

Scenen i festsalen er 95 m2, og har tilknytning til bakscene, sminkerom og kulturskolens øvingsrom. Dusj/wc i hver etasje.

Sceneåpningen er ca. 7 x 4 meter. Orkestergraven kan romme 25 musikere og har løftebord. Denne kan også benyttes som forscene. Fullstendig lysutrustning finnes. Likeså finnes grunnutrustning for lyd med fast forlagt kabelnett. Scenen har manuelt drevet forteppe og 25 manuelle trekk.

Salongen

Med sine antikke stilmøbler, med sin svenskeovn (kakkelovn) og med sine to speil i gullramme, som er fra tida da Banken var ny, kan Salongen danne en perfekt ramme om mindre selskaper, møter etc. Rommet er på 55 m2. Det er fast møblert som salong med plass til 30-40 mennesker. I det vesentligste brukes rommet som tilleggsareal til Festsalen og Holbøsalen.

Holbøsalen

Kristen Hobøs malerier preger dette rommet. Salen er på 95 m2 og har meget høy standard. Det er møblert med 80 «Austli-stoler». Disse er produsert til Bankens gjenåpning etter en kopi av «originalstolen» som ble produsert i Th. Lundes møbelfabrikk på begynnelsen av 1900-tallet. Salen benyttes blant annet til møtevirksomhet og mindre oppsetninger, og har spesielle kvaliteter som representasjons- og selskapslokale. Salen kan møbleres etter leietakers spesifikasjon.